"Jeg vet egentlig at han elsker meg. Men det er ikke alltid jeg merker det i hverdagen."

Kjenner du deg igjen? Jeg har i hvertfall hørt det fra mange jeg har snakket med. 

Tillit bygges nemlig sjelden gjennom én stor romantisk handling. Den bygges i alt det små. I mikromøtene hver dag. I måten vi ser på hverandre på en tirsdag kl 17.20 når ingen egentlig har særlig overskudd. 

Tillit er ikke en erklæring. Det er et mønster. 

Det er de små øyeblikkene der kroppen din registrerer: 

• Du hører faktisk hva jeg sier.
• Du snur deg til meg, ikke bort fra meg.
• Du gjør det du sa du skulle gjøre.
• Du er myk når jeg er sårbar. 

Jeg ser det i terapirommet, på fastlegekontoret og jeg ser det hjemme: Tillit svekkes sjelden plutselig. Den slipes ned, litt etter litt, når de små øyeblikkene av kontakt forsvinner. 

Men det fine er at tilliten kan også bygges opp igjen, litt etter litt.